Tilbake til startsiden

Silhuset lå der Stovibekken renner ut fra Stovivannet, 200 meter vest for Nordre Stovi.

Ved utløpet fra Stovivann ligger Silhuset som ble oppført tidlig på 1900-tallet. Bygningen er Bærums første vannverksbygning og ble brukt til å rense drikkevann ved hjelp av siler. Selskapet til Sandvigens Vel under ledelse av Caspar Donato Brambani hadde i 1898 startet et privat vannverk på området der Silhuset senere kom. Det var på den tiden relativt vanlig at privatpersoner stod for etablering av fellesgoder som veibelysning, veibygging og vannverk. Brambani var for øvrig en foregangsmann som startet betydelig industrivirksomhet i Sandvika og omegn på slutten av 1800-tallet.

I 1902 overtok Bærum kommune det private vannverket til Brambani, og det var i denne forbindelse at Silhuset ved Stovivannet ble oppført. Inne i bygningen finnes flere store, støpte kummer med siler laget av trerammer med netting. Vannet ble ledet fra Stovivann og gjennom kummene før det ble distribuert som drikkevann. Silene ble jevnlig ettersett, rengjort og reparert. Rensingen var en svært enkel prosess sett i forhold til dagens krav til behandling og kontroll av drikkevann.

Silhuset har kulturhistoriske kvaliteter. Mye av det originale silsystemet er fremdeles intakt, og ligger i gulvet med gålemmer over. Gjennom årene har det kommet forslag til hva Silhuset kan brukes til. Hverken skoler, lag eller foreninger har uttrykt ønsker om å ta det i bruk til formål som de representerer. Eiendom i Bærum kommune eier Silhuset. Eiendomsretten ble overført fra Vann og Avløp til Eiendom omkring 2001.

I 2001 sendte Asker og Bærum Historielag v/leder Harald Kolstad en henvendelse til Bærum kommune, Kommunalteknisk seksjon om muligheten for å etablere et vannverksmuseum i silhuset ved Stovivannet

Skui Vel tok initiativ til å redde Silhuset fra forfall. Tømrerlinjen ved Nesbru videregående skole utførte jobben kostnadsfritt i 2003. Bærum vannverk betalte for materialene. Silhuset fikk nytt tak med papp, sløyfer og lekter, og de gamle originale krumtaksteinene ble lagt på igjen. Huset ble malt med ett strøk beis. Forfallet er stanset.

I 2020 inngikk Bærum kommune og Bærum Elveforum en fireårig partnerskapsavtale for opprydding og restaurering av vassdrag. I avtalen står det: "Silhuset på Stovivann var inntaksinnretningen for Bærums Vannverk 1899−1901. Lage en plan for restaurering med antatt kostnadsoverslag og fremtidig bruk, samt avklare eierforhold."
Fremtidig bruk må avtales mellom grunneier og Bærum kommune.
Silhuset har fått sin egen lille venneforening som utfører en del vedlikeholdsarbeid i forståelse med grunneieren.

Da det var vannkrise i 1950, måtte bæringene få vann fra et vannverk i Urselva (Urdselva) ovenfor Persbråtan. Det ble lagt en provisorisk sommerledning derfra til Stovivannet.


Kilder:

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2000). Vestmarka. Veifar og vandring. Asker og Bærum historielag

Bærum kommune. Månedens kulturminne

Vann til folket

 

 

 

 

 



 

Silhuset ble satt i stand av elever fra Nesbru videregående skole i 2003. Kilde: Rik på historie
Silhuset 2020. Sett fra Øst. Foto: Knut Erik Skarning

Silhuset ved Stovivann

Over: Vannrør som går inn i Silhuset.

Til venstre: Her sto det private pumpehuset som tilhørte Stovi. Dette er nå revet. Se nederste bilde.

Foto: Knut Erik Skarning
Silhuset før restaurering. Huset til venstre var et privat pumpehus som tilhørte Stovi. Dette er nå revet. Sett fra øst. Kilde: Harald Kolstads bildesamling
Thoralf Sundt-Ohlsen (1884−1948) malte dette bildet av Silhuset i 1922.
Kilde: Vann til folket